3.plass NM Duatlon

Med litt frykt for tung kropp nøyaktig en uke etter Ironman Lanzarote, befant jeg meg i et heftig regnvær på Greverud/Oppegård. I fjor regnet det også, i strie strømmer.

Starten begynner som fellesstart løp, og gikk det lett og fort. Startfeltet hadde et enormt tempo, som jeg ikke hadde sjanse til å følge. Tenkte at det beste vil være å holde litt igjen og ikke sprekke.
10363437_776075062426887_303592346338471726_o
Etter målgang, Gustav Idén i midten

Inn til første veksling lå jeg i området 20.plass. Sykkelløypa passer meg ypperlig. Lang slak motbakke som avslutter med en liten hard knekk.Kjapp utforkjøring med noen tekniske svinger, så ut på runde nr.2. Jeg hentet inn mange, og passerte veksling som nr.2 med god margin. Jeg syklet med watt-måler, og data fra denne finner du nederst i artikkelen.

Ut på siste løperunde hadde jeg klar margin til 3.mann Casper Stornes. Mitt problem var at jeg fikk hold av sportsdrikken, og kunne ikke gi maks mot mål. Ett minutts ledelse ble lett hentet inn, og jeg vant 3.plassen denne dagen. Det hadde jeg ikke regnet med. En knusende sier fra Gustav Idén denne dagen. Glad og lykkelig.

Tallenes tale – med SRM wattmåler:
54min sykkeltid. Kalkulert 342NormWatt, tråkkfrekvens78. Jevne runder på tid, og følte det bare kunne fortsette slikt ut resten av dagen. Er litt usikker på om wattmåleren var 100% kalibrert, men tror dette skal være i nærheten av sannheten. Fart og slikt ble målt med GPS – er derfor ikke nøyaktig.

NM Duatlon
Dataanalyse i Training Peaks WKO+

Ironman Lanzarote 2014

RaceReport Lanzarote:

Joda, det ble en DNF. Lett sovende på en benk langs strandpromenaden, under den herlige ettermiddagssolen, en 17.mai på Lanzarote.

Svømmingen
Dette gikk etter forholdene bra. Å svømme i en firkant-runde med 2200 målbevisste triatleter samtidig, er ikke lett. Jeg måtte ta en «time out» etter 300m, da hang jeg i sperretauet og gispet etter luft. Når man svømmer med hodet under vann (carwl) ser man ikke mer mye enn ca 1/2m rundt seg selv, i den retningen øynene peker. Derfor blir det mange ufrivillige armer og bein med dertil krasj-bom-bang. Ingen slår eller sparker med vilje, det er bare slik at man ofte oppdager plutselige armer og bein. Men hun dama med de sylskarpe neglene burde ha sømt for seg selv, for nå har jeg 4cm lange overflatiske kutt på begge akillessene. Håper at det var negler, og ikke andre «skarpe fingre». Å komme i land på 1:16 er jeg under forholdene faktisk godt fornøyd med.

Sykkeletappen
Så var det en koselig lang sykkeltur på kryss og tvers over Lanzarotes vakre lavalandskap som skulle gjennomføres. Slikt landskap og naturopplevelse er verdt en deltakelse i en Ironman alene. Det var stort sett overskyet, med sol på slutten, altså behagelig temp. Nordavind fra alle kanter. Sykkelen var lesset opp med god mat og drikke (Gummibjørner, en 1/4 baguette som substansmat, Gel og Sportsdrikke) Det var 9 drikkestasjoner på veien, og der tok jeg i mot en flaske fra dem alle. Tipper jeg drakk rett under 7liter i løpet av denne turen. Setet ble etter en lang historie ca2cm lavere enn normalt. Merket det ut fra start, men droppet å justere dette underveis, som jeg kan angre på nå. En liten justering fra normalen (2cm er egentlig mye) kan gi stort utslag i kraftuttaket. Plutselig ble det vanskelig å løpe etterpå…

Ambisjoner og drafting
Jeg syklet med både pulsmåler, wattmåler og GPS. Dette for å styre intensiteten, og for å kunne analysere resultater etterpå. Sykling i 180km handler ikke om å være sterkest, men også om å være en god strateg. Det er lett å bli for ivrig, når man lett passerer nærmere 1000 syklister på veien. Og det er lett å bli for ivrig, når man blir passert av en annen. Ca8 ganger ble jeg passert, av en jeg nettopp hadde syklet forbi. Det er nok mye adrenalin i blodet hos folk, når disse på «død og liv» ikke skal bli forbisyklet. Jeg så for øvrig veldig mange svake sykkelbein også, som lå godt innenfor de lovlige 10 meterne bak syklisten foran. Det verste tilfellet var 50cm systematisk over en motvindstrekke. Det finnes mange dommere som skal slå ned på slik. Midtveis stoppet jeg ved «special need», hvor vi kunne utplassere egen drikkeflaske og ernæring.

Penalty Box
På samme sted er det Penalty Box, hvor man skal ta sin tidsstraff hvis man har brutt reglene. Jeg måtte tidlig i løypa sykle forbi en annen deltaker på høyre side fordi han ikke holdt seg på riktig side av veien. Det er ikke lov å passere en annen på høyre side. Men jeg måtte for å komme meg forbi denne vimsekroppen. En dommermotorsykkel lå rett bak; «No no no!». Jeg fikk ikke se det gule kortet, som jeg ihht reglene burde ha fått, men jeg var likevel usikker. Derfor gikk jeg innom Penalty Box for å signere meg inn for en «stop&go». Dommeren i boksen sjekket mitt nummer og sa til meg «you have no penalty». Det var lett å sjekke for ham, for denne listen var veldig kort i dag. Det var snille dommere i dag.

Løpe Maraton?
Sykkelbeina var ikke slitne, men de hadde brukt opp løpemusklene. Og løpeenergien. Ernæringsplanen satt ikke helt som et skudd den heller. Underveis merket jeg at er veldig vanskelig å starte og løpe, etter at man har tatt noen skritt for å gå. I 20km med behagelig løpefart på 5min/km (tilsvarer 3:30 på maraton), kjentes som rett under submax i den flate men betongharde løypa. Plutselig fant jeg en enslig benk som sto der i sola langs promenaden, og som det sto navnet mitt på. 

17.mai fest på Lanzarote
Nydelig mat og god drikke i godt norsk fellesskap etterpå. Alle fortalte sine historier, om alle de andre raringene som driver med triatlon. Har litt lyst til å bli med igjen til neste år, men da skal det være puljestart på svømmingen.

 

Even