RaceReport Nordmarka Rundt

I Pinsehelgen ble Nordmarka Rundt arrangert, som etter min personlige mening er den fineste sykkel-løypa i det nære Østlandet. Arrangementet gjennomføres i hovedsak som Lagtempo for de som trener til Trondheim-Oslo, men tilbudet Turritt Fellesstart er satt opp for de som liker å støte og gå i brudd, samt spurte om en seier. Hvem liker ikke spenningen om man havner utslitt i et bakbrudd, eller muligheten til å stå inn til mållinjen? Derfor valgte jeg Fellesstart, sammen med Line.

Her følger min RR, med Watt- og Strava-analyse, samt litt kritikk til lagtemporyttere som blandet seg inn i konkurransen.

LineEvenNM (4)

Med veldig gode bein, gledet jeg meg til den kuperte løypa rundt Nordmarka i Oslo. I forkant av rittet, hadde jeg sett ut Strava-segmenter som burde utfordres. Dette er første gangen jeg sykler NR som et ritt, så da er det bare å sikte på nye PR eller KOM om farten går på høygiret.

Først ute er segment Sollihøgda. Der er Lars Petter Nordhaug KOM på 10:47. Tidlig skjønte jeg at feltet var ute etter å kjøre kontrollert opp, så jeg satte opp farten like fra bunn av segmentet.

StravaSolli
Sollihøgda (E16 Øst) en bakke på 5,7km og 237 høydemeter.

E16 opp Sollihøgda fra øst er en jevn bakke med fin asfalt. Det er også en smal gangvei som går parallelt, men den sykles ikke under rittet. Så det gjaldt å holde et jevnt trykk i pedalen, slik at jeg kunne holde helt opp og litt til. Feltet la seg på en linje bak, og etter hvert var det bare to andre som holdt hjulet, Jostein og Torbjørn. Jeg måtte tisse, veldig, og tenkte at på toppen av Sollihøgda måtte det være en fin anledning til det. Vel, det er en god grunn til at Lars Petter er proff, og at hans KOM kommer til å stå lenge. Jeg syklet det jeg maktet og klatret meg opp på en delt 6.plass, helt uten hjelp fra de andre to. Jostein fikk ett sekund bedre tid fordi han lå litt lengre bak i feltet da vi var i starten av segmentet. Han ligger nå på en fin 5.plass. Det går bra, slik fungerer Strava, og jeg lever godt med å bli slått på den måten. Jostein, Torbjørn og jeg skulle få en fin tur sammen videre, med flere anledninger for å skape strekk og moro i rittet.

SollihøgdaWattWattmåleren gikk ikke varm opp E16, men jeg er særdeles fornøyd med å holde passe jevn og høy belastning på 391watt med 88-90%maxpuls i nære 12minutter, uten å få melkesyre i beina. Pulsgrafen vises ikke på bildet over.

Sollihøgda var passert på en vellykket måte, og vi kjørte på videre i håp om å komme oss i et avgjørende brudd. Men, jeg glemte å tisse. Da vi nærmet oss Sundvollen, begynte vi å snakke sammen. Vi ble enige om bare å kjøre jevnt slik at feltet bak måtte jobbe litt for å ta oss igjen. Det kunne bli slakt om vi skulle utfordre 30 sultne jegere like bak. Halvveis langs Steinsfjorden ble vi tatt igjen, og der stoppet jeg for å late vannet som presset på.

Neste seriøse segment var opp fra Jevnaker. Der satt jeg litt langt bak i feltet, og samtidig tok vi igjen en veldig stor lagtempogruppe (eller var det to?) som jeg ikke vet navnet på. Disse skapte litt brems og kaos i begynnelsen for meg. Torbjørn satt langt fremme og støtet voldsomt i bunn av bakken, og tok lett i havn den første KOM’en «Kneika opp til Prestmoen». Derfra dro han i fra da han jaget et Bygdøy IL som syklet lagtempo like foran oss.

Prestmoen
Segment «Kneika opp til Prestmoen – gangveien» ligger så tett inntil E16, slik at Strava ikke ser forskjell.

Jeg valgte i stedet å sykle jevne tråkk med mellomhøy belastning, i håp om å tynne ut feltet og få med meg 5-6mann videre. Men neida, bare Jostein hang på siste halvdel samtidig som vi tok igjen de hvite trøyene fra Bygdøy. De la seg på hjulet vårt.

Kanskje ikke overraskende men vi ble tre i et brudd igjen. Torbjørn som fikk en en stor luke til oss to andre, slakket av mot toppen slik at vi tre var samlet igjen.

JevnakerLang
341watt i 12min 30sek er jeg fornøyd med. God trening.

Gutta fra lagtempogruppa Bygdøy IL, stoppet på toppen for å vente på de andre i laget sitt. På slettene etter Roa, skimtet vi de hvite trøyene i front av vårt hovedfelt. De blandet seg inn i Fellestartkonkurransen og hjalp hovedfeltet med å taue oss inn. Sukk… Etter å ha snakket med flere fra denne klubben, var den enkleste beslutningen å la de delta i «vår fellesstartkonkurranse». De var U23-ryttere, og for unge til å forstå hvorfor vi hadde forskjellige startnumre og at vi ikke syklet samme konkurranse.

Neste bakke er opp til Gjelleråsen. Sykler man alene på langtur, er den passe bratt. Men under ritt hvor det er nervøs stemning med støting og rykk, blir det nesten flaut å kalle det en bakke. Plutselig så jeg toppen, og da var det bare å stå til.  Med hjelp fra en annen rytter, rykket vi til over toppen av Gjelleråsen. Vi var en gruppe på 6 ryttere da vi passerte St1-stasjonen. «JA! VI HAR LUKE TIL FELTET» ropte jeg, og motiverte de slitne gutta til å trå som gale. Men, et sultent hovedfelt som ser et usselt brudd, venter ikke til kokken sier «vær så god». Vi ble raskt samlet igjen.

Det var noe vind på slutten rittet, og den kom skrått i mot. Da er det nesten umulig å stikke i fra et felt hvor alle går etter alle. Så det ble bare gjort tapre men håpløse forsøk forbi Grorud og Rødtvedt. Ved enden av Linderudsletta går to sterke ryttere til, og får med seg en til.

«NÅ SMELLER DET», tenker jeg, og tråkker til for å ta de inn. I 18 sekunder knaller jeg til i pedalene med 605 watt i snitt og 1105 watt maksimalt. Men neida. Vi er ikke alene i denne verden, og ble hentet inn rimelig kjapt.

Da gjenstår det bare en 1,5km til mål, og det gjelder å ikke ligge topp 5 i feltet. Jeg slipper meg litt bakover til ca10plass, med ryttere tett til høyre og venstre godt beskyttet for fartvinden. Vi holder ca 45km/t, og energi spart er energi tjent til finalen. Men, når starter den da…?

spurten
Wattkurven siste 1500m til mål. Høydemåleren henger litt etter, så «knekken» opp bakken synes på etterskudd.

Ved 500meters merke begynte opptrekket til gutta fra Aaby CK, det var Jostein og Torbjørn! Nå gjelder det å passe på, og jeg holdt 5.posisjonen i den rekka. De andre rytterne reiste seg i setet og forberedet seg til det siste støtet. Det gjelder bare å ikke være først ute med å spurte, men heller ikke nr2 hvis det er for sent.

«DER» klinte en av gutta til, det var 200m før mål. Alle eksploderte i pedalene, med blikket dypt ned i bakken og en tanke i hodet. «Den målstreken er min!»

14sekunder tok det å sykle de ca200m, med snittfart over 50km/t i bakken opp avkjøringen til Bjerkebanen. 994watt som maks og 773 watt i snitt. Det er langt unna verdensklasse, men holdt til en SPURTSEIER i Nordmarka Rundt Fellesstart 2015.

Årvoll-knekken
S
iste segment for Nordmarka Rundt.

Men…. hva med Stravasegmentet i målgangen «Årvoll-knekken? Arrgggggh….! Måtte jeg bli slått der da, med ett sekund! Rask analyse viser at jeg startet spurten 15sekunder for seint til å ta denne KOM’en.

Til neste år skal jeg analysere ritt-traseen bedre, for mulige og umulige KOM’er. ;) Tusen tusen takk til arrangøren RYE, som åpner for Fellesstart i et ritt som tradisjonelt sett bare har vært preget av lagtempo. Håper enda flere enn de de 300 startende deltakerne ser denne muligheten, å sykle Norges flotteste ritt-løype rundt Oslo som Fellesstartritt.

Med beste hilsen,
Even