RaceReport Frankfurt Ironman 2015

Frankfurts nettavis HR-online rapporterte om 40 varmegrader på det varmeste under konkurransedagen, mens offisielle målinger viste at den nye varmerekorden i Frankfurt «bare» ble 38,9. Velg ett tall, og det er uansett langt over min «personlige opplevde rekord».

Helseministeren i Frankfurt hadde i forkant gått ut i media og varslet om at de ville avlyse konkurransen, da de allerede fra før har en overbelastet kapasitet for behandling av overoppheting byens egne borgere. Og nå skulle 3000 halvgærne triatleter i hetebølgen stille til start i en hel-ironman! Dette skulle bli den varmeste Ironman Frankfurt i historien.

Temperatur

HR-online rapporterte i etterkant at så mange som 18,7% av deltakere brøt konkurransen, som er mer enn dobling av normalt. Det kom inn også meldinger fra triatleter som deltok i 2010, og som rapporterte om 38 varmegrader da også. Men en sjekk på wetteronline.de, viser at høyeste målte dagstemperatur i 2010 under RaceDay var på 28 varmegrader.


Temperaturutvikling frem til RaceDay 2015.

Hotellrommet lå i 2.etg. vendt mot den varmende sola i syd og en av de småtrafikkerte veiene i Frankfurt sentrum. Temperaturen i soverommet var svimlende høy, men jeg kunne ikke åpne vinduet og bli en del av pub-til-pub-samtalene utenfor. Så jeg måtte sove med vinduet lukket og et vått håndkle over beina for å holde meg litt kjøligere om natta.

 

Vanntemperaturen steg fra 17,8 grader 26,2 på litt over en uke.Temperatur

Badeanlegget der svømmingen foregår, rapporterer vanntemperatur daglig. For å gjennomføre en god svømmeetappe, er jeg avhengig av å kunne bruke våtdrakt. Litt over en uke i forveien av konkurransen sjekket jeg temperaturen. Da var den på snille 17,8 grader. Yess! «Det blir garantert våtdrakt», var min gledestanke. Ettersom det ikke bare ble varmt vær, men en varmebølge man ikke har sett lignende i tyskregistrert meteorologi, skjøt vanntemperaturen fart. To dager før konkurransen ble det registrert 25 grader i vannet før soloppgang, og arrangøren gikk tidlig ut og meldte i fra om forbud mot våtdrakt og neopren.  Å nei….. Krise i bygget! .

TempenVanntemperatur målt på konkurransedagen.

BIKE CHECK IN

Dagen i forveien benyttes til bike check in ved T1. Jeg syklet kl 18:00 de ca 15km ut til byens populære badevann som Ironman skulle starte i. Det var lange lange bilkøer ut dit og lettere kaos hvis man ankom i en firehjuling eller med arrangørens busstilbud. Siste frist var kl19:00, og det var noen lettere stressede idrettsutøvere å se langs veikanten ja. Men, det ble vist fleksibilitet fra arrangørens side. Sykkelens bremser ble sjekket, hjelmen sjekket og hele ekvipasjen ble avbildet med fører for sikkerhetskontroll. Så plasserte jeg sykkelen på sin markerte plass, hengte fra meg skiftetøyposen på racken ved mitt startnummer og leverte fra meg posen med løpeskift som arrangøren tok vare på for transport og plassering ved T2 i Frankfurt sentrum. Jeg måtte kjenne på vannet, for å kontrollere om arrangøren hadde rett med vanntemperaturen. Jeg vasset med shorts ut i vannet opp til knærne der sola hadde stått og steket på hele dagen. Det er en merkelig følelse, å gå ut i vannet og knapt kjenne at det er der. Du vet, når du skal sjekke vanntemperaturen når du skal blande det ut i gjær når du skal bake. En dråpe på håndleddet, som du ikke skal føle. Jøje meg…. var badevannet godt over 30 grader der og da?

20150705_201807

RACE DAY

Det er felles busstransport fra Frankfurt sentrum ut til svømmeetappen. Opplegget er godt tilrettelagt og fører deg helt frem til inngang skiftesone T1. Ingen av de som sitter på bussen hadde med seg våtdrakt. Puh, da hadde jeg oppfattet det korrekt, non-wet-suit-swim. Eller; Neoprene verboten» som det heter lokalt. Jeg kommer frem i god tid for å kontrollsjekke lufttrykket i dekkene og plassere næringen på sykkelen. Jeg hadde glemt min prefererte sportsdrikke hjemme i Oslo, men fant noe som duger like bra i Expoen hvor nesten alle tenkelige leverandører var til stede.

Vanntemperaturen kl 05:00 var målt til 26,2 grader. Det var ingen tvil, min første 3,8km svømmetur uten hjelpemidler til å flyte var et faktum. Det var et hardt slag å møte i forberedelsene for konkurransen, nå som jeg er i form og har planlagt ny pers på en IM.

20150705_054159

SVØMMING

Først skal Menn proff og Kvinner proff med 2min mellomrom ut fra start kl 06:40. Det er i nærheten av tre tusen tilskuere til stede, i tillegg til alle tre tusen deltakere som venter på sin tur. Stemningen er helt elektrisk, med høy musikk og inspirerende speaker.

Ut fra start kl 06:50 var vi ca 500 startende, mens resten av konkurransefeltet på 2500 startet kl.07:00. Jeg la meg ca midt i folkemengden på vei ut i vannet, ingen vits å ligge først og bli svømt over av alle de som kan dette. Uten våtdrakt må jeg fokusere på å flyte i tillegg til å svømme, og det gikk bedre enn forventet. Men, det var behov for små pauser underveis. Måtte ty til korte brystsvømming-pauser for å roe ned stressnivået i kroppen, og finne ut av om jeg svømte i riktig retning. Det var noen flere som svømte rundt og bak meg, så jeg.

Svømming

Svømmeløypa går i to sløyfer, med en «australian exit». Dvs en kjapp tur innom land med mellomtid etter ca 1500m svømming. Jeg så på klokka, mens jeg kravlet meg opp på land for å runde strandseilet. Mellomtiden var 35:43, og jeg tenkte det ikke var så ille likevel. (I ettertid ser jeg at tiden egentlig var slappe saker, antakelig 2:20 per 100m) Ut i vannet på runde nr. to var det mindre folksomt og lettere å finne sin plass og svømme teknisk riktig. Fokus på å ha folk rundt meg, også på min venstre side. Har fra tidligere konkurranser hatt en tendens til å svinge av til venstre, slik at jeg litt for ofte forsvinner ut av løypa og svømmer sikk sakk.

Skjermbilde

Det kommer stadig flere raskere svømmere forbi meg, som motiverer meg til å holde frekvens og flyten. Ja, flyt i vannet. Merkelig nok holder jeg en god balanse og linje til meg å være, og beina sank ikke som blylodd. Pusten derimot, fikk godt med vann i munnen hver gang jeg snappet etter luft. Det måtte være et tegn på at jeg holdt hodet lavt i vannet, tenkte jeg mens spyttet ut, og det skal visstnok være bra for linjen.

Etter en stund til så kom mållinjen passe raskt i mot uten at jeg følte det slitsomt. Opp av vannet og så på klokka: 1:23:20 Det er jo kjempebra! Uten våtdrakt og uten å bli utmattet. Puh! Løp videre inn i T1-skiftesone, fant min skiftepose og satte i gang omkledningen til sykkeltøyet. Kort oppsummert fra denne hendelsen; det er vanskelig å ta på seg tørt tøy når en er søkk våt. Og pass nå på å ikke begynne med å stikke hodet gjennom armåpningen på trøya. Da blir det kaos… Jeg brukte litt ekstra tid på å smøre meg inn med solkrem på utsatte steder også. Har erfart at det er veldig smart.

SYKKELETAPPEN

Løper ut med sykkelen fra T1, og setter meg på min nye kjærlighet på to hjul. MEN HVA I ALLE DAGER HAR SKJEDD MED SETET?! Jeg fikk en plutselig følelse av at setet nå var om lag 2cm lavere enn normalt. Har beina mine blitt lengre under svømmingen? Har setepinnen falt ned da jeg syklet i en dump i går kveld? Eller er det at min Tri-bukse har tynnere padding enn den vanlige sykkelbuksa jeg sykler med? (fasit: setevinkelen endret seg, setetuppen pekte mer nedover)

Uansett, med den lavere posisjonen kjente jeg umiddelbart at dette kommer til å bli en tøff sykkeltur, hvor jeg nå måtte bruke store lårmuskel med en dypere knevinkel. Det er ikke gunstig for å løpe etterfølgende maraton, er min erfaring. Min gode venn Tim Bennet og jeg liker å håndtere nye utfordringer, som vi begge er enige om; «Det gjelder å snu det negative til det positive!» Hva kan så være positivt med «negativ» endring av sittestilling. Jo! Da får jeg anledning til å prøve det. For å kompensere lavere stilling, flyttet jeg rumpa to-tre cm lengre bak på setet. Det reduserer åpen hoftebevegelse i et rundt tråkk, men nå blir vel de selvutnevnte Bike-fit-eksperten fornøyd som mener jeg sitter 14cm for langt frem. Nok om det.

Med det ene øyet rettet fremover, kikket det andre på sykkelcomputerens rapportering av watt, fart og cadence. Målet var å holde snittfart på ca 40km/t som tilsvarer 4:30 på 180km. Jeg var litt usikker på kalibreringen av wattmåleren var riktig, men tenkte jeg burde holde igjen og være fornøyd med 260watt på displayet mens jeg syklet. Første timen lå på 260NP og 39,5km/t i snitt. Sykkelløypa er OK rask men har en del flere motbakker (1422hm iflg arrangøren) enn Barcelona og København, hvor jeg tidligere har rundet på 4:32 og 4:33. Syklingen går også igjennom små landsbyer og har en del krappe vendinger og kryss som en skal bryne seg på. Fokus er å ikke bremse farten inn i svingen, og ta en yttersving/innersving/yttersving for å holde farten på topp. Akkurat som i Roadracing, det er gøy det!

Watt

Temperaturen så tidlig på morgenen holdt seg på stabile 29grader frem til kl10:00. Da trengte sola seg igjennom det sløre skydekket som dekket himmelen, og temperaturen steg jevnt og trutt til 37 grader kl 11:00. Dette skulle bli en varm varm og lang dag….

Jeg passerte 90km på ca 2:14, og tenkte å slippe den mentale bremsen litt opp og holde tempoet oppe. Man vil alltid føle at det går tyngre på slutten av syklingen, selv om wattmåleren viser at intensiteten går motsatt vei. Men på slutten av siste runde hadde jeg drukket godt med vann og sportsdrikke og kjente det begynte å romle litt i magen. Da slakket jeg litt på tempoen for å sikre at jeg ikke må på toalett med en gang ut på løp. Siste 2mil ble på kontrollerte 230NP. Totalt 255NP. Totaltid på sykkel: 4.33:47 – sannsynligvis den raskeste 180km jeg har syklet med slik løypeprofil. Det holdt også til dagens raskeste etappetid i aldersklassen. Godt fornøyd.

LØPSETAPPEN

I skiftesone T2 skiftet jeg overdel til en helhvit langarmet 2XU «meshtrøye», hvite kompresjonslegger, hvit caps og et lite hvitt håndklede til å fukte og ha i nakken. Ut på løp kjente jeg at beina ikke var «som normale». Ved «normal» setevinkel/høyde som landevei, så blir beina alt for tunge til å løpe lett. Fokus var uansett å starte rolig og kaste på seg vann ved hver drikkestasjon og litt sportsdrikke. Første 5 km gikk unna på lunkne 4:30 min/km. Temperaturen var 38 varmegrader resten av dagen, og ny varmerekord for Frankfurt siden de startet med temperaturregistrering.

Etter 7 km kom første tilbakemelding; «Gå rett til nærmeste toalett!» Da begynte den tøffe delen av Frankfurt Ironman, å løpe med vanskelig mage som ikke tåler vann eller næring. Det ble totalt fire stopp på do, kanskje tilsammen100liter vann over hodet og over klærne, en mikroslurk vann i ny og ne før den siste tøffe mila på maratonløpingen. Kroppen våknet litt til liv, og det var bare å ta seg sammen. Farten var likevel på vei nedover, med beinhard mental innstilling på å gi alt til mål, på tom mage og kraftig dehydrert, holdt jeg ca 5:10-fart helt inn.

20150705_195125

Da, endelig kom mållinjen til syne.  Med tribune på begge sider med publikum på, feiende inspirerende musikk og en speaker som roper ut mitt navn i det jeg løper opp den røde løperen til målseilet. Endelig, etter 3 timer og 40 minutter på maratonløpet og 9timer og 47 minutter totalt, hvor halve konkurransetiden gikk i 37-39 graders varme, var jeg i mål. Plass 15 i min aldersklasse, og 83.plass av alle denne dagen.

Så utslitt og utmattet har jeg aldri vært tidligere. Jeg gikk, eller sjanglet, til rødekors teltet, og ba om å få lov til å ligge der under observasjon. «You look normal» sa de til meg, «but we will measure your blood preasure and check your heart rate anyway”. Fem minutter fikk jeg ligge der i ro, før personalet ønsket meg lykke til videre og ga meg en flaske vann. Så, fant jeg dagens redning (se bilde under, innholdet er uten prosent). [En liten trist melding var det å høre to dager etterpå. En australier kollapset pga dehydrering og saltmangel etter passering mål. Sykehuset greide ikke redde livet hans] 20150705_184318

Kvalifisering til VM på Hawaii

Tidligere var det 100 slots til Hawaii i Frankfurt for alle aldersklasser, nå var det «bare» 75. Dette påvirker de mest «populære aldersklassene» M40 og M45 hvor det var 466 startende i hver av klassene. Normalt har det vært opp mot 20 slots med så mange deltakende i en enkeltklasse. Til sammenligning var det totalt 290 startende kvinner, som totalt fikk fordelt 15 slots. Reglene er slik at det fordeles en plass til hver klasse, og deretter forholdsmessig etter antall startende. Etter opptelling gjorde arrangøren det klart at det ble 12 slots til min klasse M40. Under premie- og slotsutdelingen viste det seg at tre av de som var raskere enn jeg, allerede hadde kvalifisert seg til VM på Hawaii. Puh, litt flaks kan man ha, i den såkalte «roll-down». Ytterligere to personer takket nei, og jeg vil tippe at nr. 17 i min klasse var den siste som reiser til Hawaii med gyldig startnummer.

konaSlot

Uflaks hadde derimot Håvard i klassen M45, han ble nr14, hvor plass nr13 dro hjem med siste slot. Veldig bittert og surt, men han holdt humøret godt oppe må jeg si.

Da var det bare sykle tilbake til hotellet, pakke kofferten og komme seg hjem til jobb dagen derpå :)