RaceReport Nordmarka Rundt

I Pinsehelgen ble Nordmarka Rundt arrangert, som etter min personlige mening er den fineste sykkel-løypa i det nære Østlandet. Arrangementet gjennomføres i hovedsak som Lagtempo for de som trener til Trondheim-Oslo, men tilbudet Turritt Fellesstart er satt opp for de som liker å støte og gå i brudd, samt spurte om en seier. Hvem liker ikke spenningen om man havner utslitt i et bakbrudd, eller muligheten til å stå inn til mållinjen? Derfor valgte jeg Fellesstart, sammen med Line.

Her følger min RR, med Watt- og Strava-analyse, samt litt kritikk til lagtemporyttere som blandet seg inn i konkurransen.

LineEvenNM (4)

Med veldig gode bein, gledet jeg meg til den kuperte løypa rundt Nordmarka i Oslo. I forkant av rittet, hadde jeg sett ut Strava-segmenter som burde utfordres. Dette er første gangen jeg sykler NR som et ritt, så da er det bare å sikte på nye PR eller KOM om farten går på høygiret.

Først ute er segment Sollihøgda. Der er Lars Petter Nordhaug KOM på 10:47. Tidlig skjønte jeg at feltet var ute etter å kjøre kontrollert opp, så jeg satte opp farten like fra bunn av segmentet.

StravaSolli
Sollihøgda (E16 Øst) en bakke på 5,7km og 237 høydemeter.

E16 opp Sollihøgda fra øst er en jevn bakke med fin asfalt. Det er også en smal gangvei som går parallelt, men den sykles ikke under rittet. Så det gjaldt å holde et jevnt trykk i pedalen, slik at jeg kunne holde helt opp og litt til. Feltet la seg på en linje bak, og etter hvert var det bare to andre som holdt hjulet, Jostein og Torbjørn. Jeg måtte tisse, veldig, og tenkte at på toppen av Sollihøgda måtte det være en fin anledning til det. Vel, det er en god grunn til at Lars Petter er proff, og at hans KOM kommer til å stå lenge. Jeg syklet det jeg maktet og klatret meg opp på en delt 6.plass, helt uten hjelp fra de andre to. Jostein fikk ett sekund bedre tid fordi han lå litt lengre bak i feltet da vi var i starten av segmentet. Han ligger nå på en fin 5.plass. Det går bra, slik fungerer Strava, og jeg lever godt med å bli slått på den måten. Jostein, Torbjørn og jeg skulle få en fin tur sammen videre, med flere anledninger for å skape strekk og moro i rittet.

SollihøgdaWattWattmåleren gikk ikke varm opp E16, men jeg er særdeles fornøyd med å holde passe jevn og høy belastning på 391watt med 88-90%maxpuls i nære 12minutter, uten å få melkesyre i beina. Pulsgrafen vises ikke på bildet over.

Sollihøgda var passert på en vellykket måte, og vi kjørte på videre i håp om å komme oss i et avgjørende brudd. Men, jeg glemte å tisse. Da vi nærmet oss Sundvollen, begynte vi å snakke sammen. Vi ble enige om bare å kjøre jevnt slik at feltet bak måtte jobbe litt for å ta oss igjen. Det kunne bli slakt om vi skulle utfordre 30 sultne jegere like bak. Halvveis langs Steinsfjorden ble vi tatt igjen, og der stoppet jeg for å late vannet som presset på.

Neste seriøse segment var opp fra Jevnaker. Der satt jeg litt langt bak i feltet, og samtidig tok vi igjen en veldig stor lagtempogruppe (eller var det to?) som jeg ikke vet navnet på. Disse skapte litt brems og kaos i begynnelsen for meg. Torbjørn satt langt fremme og støtet voldsomt i bunn av bakken, og tok lett i havn den første KOM’en «Kneika opp til Prestmoen». Derfra dro han i fra da han jaget et Bygdøy IL som syklet lagtempo like foran oss.

Prestmoen
Segment «Kneika opp til Prestmoen – gangveien» ligger så tett inntil E16, slik at Strava ikke ser forskjell.

Jeg valgte i stedet å sykle jevne tråkk med mellomhøy belastning, i håp om å tynne ut feltet og få med meg 5-6mann videre. Men neida, bare Jostein hang på siste halvdel samtidig som vi tok igjen de hvite trøyene fra Bygdøy. De la seg på hjulet vårt.

Kanskje ikke overraskende men vi ble tre i et brudd igjen. Torbjørn som fikk en en stor luke til oss to andre, slakket av mot toppen slik at vi tre var samlet igjen.

JevnakerLang
341watt i 12min 30sek er jeg fornøyd med. God trening.

Gutta fra lagtempogruppa Bygdøy IL, stoppet på toppen for å vente på de andre i laget sitt. På slettene etter Roa, skimtet vi de hvite trøyene i front av vårt hovedfelt. De blandet seg inn i Fellestartkonkurransen og hjalp hovedfeltet med å taue oss inn. Sukk… Etter å ha snakket med flere fra denne klubben, var den enkleste beslutningen å la de delta i «vår fellesstartkonkurranse». De var U23-ryttere, og for unge til å forstå hvorfor vi hadde forskjellige startnumre og at vi ikke syklet samme konkurranse.

Neste bakke er opp til Gjelleråsen. Sykler man alene på langtur, er den passe bratt. Men under ritt hvor det er nervøs stemning med støting og rykk, blir det nesten flaut å kalle det en bakke. Plutselig så jeg toppen, og da var det bare å stå til.  Med hjelp fra en annen rytter, rykket vi til over toppen av Gjelleråsen. Vi var en gruppe på 6 ryttere da vi passerte St1-stasjonen. «JA! VI HAR LUKE TIL FELTET» ropte jeg, og motiverte de slitne gutta til å trå som gale. Men, et sultent hovedfelt som ser et usselt brudd, venter ikke til kokken sier «vær så god». Vi ble raskt samlet igjen.

Det var noe vind på slutten rittet, og den kom skrått i mot. Da er det nesten umulig å stikke i fra et felt hvor alle går etter alle. Så det ble bare gjort tapre men håpløse forsøk forbi Grorud og Rødtvedt. Ved enden av Linderudsletta går to sterke ryttere til, og får med seg en til.

«NÅ SMELLER DET», tenker jeg, og tråkker til for å ta de inn. I 18 sekunder knaller jeg til i pedalene med 605 watt i snitt og 1105 watt maksimalt. Men neida. Vi er ikke alene i denne verden, og ble hentet inn rimelig kjapt.

Da gjenstår det bare en 1,5km til mål, og det gjelder å ikke ligge topp 5 i feltet. Jeg slipper meg litt bakover til ca10plass, med ryttere tett til høyre og venstre godt beskyttet for fartvinden. Vi holder ca 45km/t, og energi spart er energi tjent til finalen. Men, når starter den da…?

spurten
Wattkurven siste 1500m til mål. Høydemåleren henger litt etter, så «knekken» opp bakken synes på etterskudd.

Ved 500meters merke begynte opptrekket til gutta fra Aaby CK, det var Jostein og Torbjørn! Nå gjelder det å passe på, og jeg holdt 5.posisjonen i den rekka. De andre rytterne reiste seg i setet og forberedet seg til det siste støtet. Det gjelder bare å ikke være først ute med å spurte, men heller ikke nr2 hvis det er for sent.

«DER» klinte en av gutta til, det var 200m før mål. Alle eksploderte i pedalene, med blikket dypt ned i bakken og en tanke i hodet. «Den målstreken er min!»

14sekunder tok det å sykle de ca200m, med snittfart over 50km/t i bakken opp avkjøringen til Bjerkebanen. 994watt som maks og 773 watt i snitt. Det er langt unna verdensklasse, men holdt til en SPURTSEIER i Nordmarka Rundt Fellesstart 2015.

Årvoll-knekken
S
iste segment for Nordmarka Rundt.

Men…. hva med Stravasegmentet i målgangen «Årvoll-knekken? Arrgggggh….! Måtte jeg bli slått der da, med ett sekund! Rask analyse viser at jeg startet spurten 15sekunder for seint til å ta denne KOM’en.

Til neste år skal jeg analysere ritt-traseen bedre, for mulige og umulige KOM’er. ;) Tusen tusen takk til arrangøren RYE, som åpner for Fellesstart i et ritt som tradisjonelt sett bare har vært preget av lagtempo. Håper enda flere enn de de 300 startende deltakerne ser denne muligheten, å sykle Norges flotteste ritt-løype rundt Oslo som Fellesstartritt.

Med beste hilsen,
Even

Ironman 70.3 Barcelona – Race Report

Den 17.mai deltok vår flittige Ambassadør Torbjørn Grønningen i årets utgave av Ironman 70.3 i Barcelona. Her følger en RaceReport fra ham.

Tobben13

Det ble ikke bunad på meg på 17.mai i år, i hvert fall ikke i tradisjonell forstand. Søndag 17.mai deltok nemlig jeg og en kamerat på IM 70.3 Barcelona. Vi ankom Barca fredag natt med siste fly, og det ble rimelig stressende og slitsomt å komme seg til Calella, hvor startskuddet skulle gå halvannen dag senere, med taxi i 1 time nordover. Det var deilig og varmt vær, nesten så varmt at det kunne gå ut over prestasjonsevnene, men gleden av å være borte fra kalde Norge overskygget dette. Det viktigste er tross alt å ha det moro mens man holder på, så jeg lot bekymringene ligge!

Tobben14

Starten gikk 07:05 søndag morgen med «wave-prinsippet» og selv-seeding. Jeg stilte meg, kanskje noe passivt opp, helt fremst i gruppe 35-39 min. Stemningen på stranda var magisk. Teknomusikken dunka på, sola kikka så vidt over horisonten, og alle var spente og tause. Jeg fikk helt i meg en liten gel med koffein, og pusset innsiden av brillene. Hornet blåste, og vi begynte så smått å gå over start-matta for deretter å beine uti vannet. Det ble mye slåssing i vannet. Jeg tapte første kamp mot hælen til en fyr og mista brillene etter 4-500 meter. Jeg klarte likevel å holde en ro som jeg aldri har klart før. Tenkte bare på å komme meg gjennom, å ikke stresse, og å svømme teknisk. Havet var såpass rolig at jeg kunne svømme med veldig avslappede skuldre, uten å måtte «løfte» armene i særlig grad. Etter 1400 m tapte jeg nok en krangel med føttene til en fyr og denne gang var salven litt kraftigere. Jeg fikk på meg brillene nok en gang, men denne gang med en liten lekkasje. Jeg glemte dette til tross for saltvannet som skylte mot venstre øyet hver gang jeg pusta mot høyre, og ga bånn gass de siste hundre meterne mot mål. Klokka viste i overkant av 34 min, og jeg ble umiddelbart skuffa siden jeg følte det hadde gått fortere. Lite visste jeg da at vi faktisk hadde svømt 2100m alle mann.

20x30-IBCL0298

Ut på sykkel var det to første-gangsopplevelser som venta meg. Første konkurranse med sykkelskoene festet i pedalene, og første konkurranse med wattpedaler. Å hoppe på sykkelen og få på meg skoa gikk som en lek! De 3 første km var uoffisielt draft-legal på grunn av dårlig asfalt, mange fartshumper, og skarpe svinger. Sykkeletappen bestod av fjellbestigninger med påfølgende nedforkjøringer med blandet vanskelighetsgrad av teknisk parti. Med andre ord veide ikke nedoverbakkene opp for oppoverbakkene, og det ble derfor en lang sykkeletappe. Det var utrolig mye draftig, selv om effekten av det kanskje var noe begrenset med alle oppoverbakkene. Det var mye urolig kjøring og folk (spesielt menn mellom 40-49 som jeg la jeg merke til) som kjørte som jo-joer. Utrolig irriterende for en lovlydig syklist som meg, som nødig vil dra på meg gult eller blått kort og penalty. Grrrrr… Jeg ble litt småirritert da Michael from Germany (45-49) for n’te gang passerte meg i en bakke, for deretter å dette av. Jeg sykla på watt og prøvde å holde ca det jeg hadde forestilt meg. Jeg føler det ga meg den roen jeg trengte i en sånn stressende situasjon, og er allerede veldig glad for wattmåleren! De siste 15 km var vi nede i lavlandet igjen med ganske lett terreng. Da var det deilig å ta igjen mange som tydeligvis hadde «fått det» i bakkene. Sykkelen var virkelig i sitt element på nokså flate strekker. Jeg dunka forbi polakken som så pent opp i fjellene hadde spurt om vi skulle ligge i rulle, og så meg aldri tilbake.

Tobben12

Etter 2 timer og 53 minutter på sykkelen var det deilig å legge fra seg Warp-beistet. Beina føltes HELT shaky og jeg fikk umiddelbart negative tanker. Hadde jeg dratt på for mye? Nei da. De tunge beina hadde allerede gitt seg før jeg fikk på meg joggeskoa og den obligatoriske bremmen. Løpeløypa har totalt 12 høydemeter i stigning, og med andre ord helt flat. Det var utrolig deilig å komme ut på løp og begynne å plukke folk. Vi skulle løpe 2 runder av 10 km (pluss ei sløyfe). Det var ca 23 grader og steikende sol. Første 10 km gikk på 38min-tallet og jeg følte meg HELT konge. Jeg merket ingen tegn på stive legger, sete, hofter eller anstrengt pust. Wooha! Jeg passerte kompisen min som sykla 7 min. bedre enn meg i-det jeg klappa han lett på skinka. Litt cocky må man ha lov til å være. Like etterpå dulta jeg borti en spanjol i-det jeg passerte ham. Det likte han ikke og fyrte av gårde noe á la «ey puta madre!» Jeg bare gliste og la han lenger og lenger bak meg. Etter ca 13-15 km begynte jeg å merke det store sukkerinntaket i løpet av dagen, en følelse jeg har hatt tidligere. Klok av skade visste jeg at jeg dessverre burde sakke ned farten til rundt 4:15-4:20min/km. Vannblemmene, som sikkert for lengst hadde blitt til blodblemmer, fikk bare være, for jeg skulle i mål, og det så fort som mulig! 300m før mål så jeg at det ville være mulig å komme under 5 timer, og jeg glemte både magekramper og blodblemmer, og vraltet meg i mål på den noe deilige tida 4:59:09 som nest beste nordmann og nr. 19 i klassen M25-29 (av ca 210-220 stk).

20x30-IBCB0574

Snittfarta på løp holdt til 4:05/km, noe jeg er utrolig fornøyd med, magetrøbbel tatt i betraktning. Klarer jeg å holde dette i sjakk i Haugesund bør det bli bra. Snittfart på svøm på 1:40/100m er også kjappere enn tidligere. Syklingen er litt vanskelig å vurdere pga. løyeprofilen, men disponeringen var god med en intensitetsfaktor (IF) på 0,81 og normalisert watt på 224. Barca leverte virkelig på nasjonaldagen! På kvelden ble det feiret med biff, noe «godt i glasset» (som man kaller det), og dobbel dessert! En kjempefin tur og konkurranse!

20150517_201220

Torbjørn Grønningen

En helt vanlig helg for Line

I år falt Kristi himmelfartsdag på en torsdag, og jeg så dermed muligheten for en ekstra lang helg ved å ta meg fri på fredag.

I en svært så hektisk hverdag med fulltidsjobb som advokat, strekker ikke tiden alltid til slik jeg ønsker. Derfor gjelder det å utnytte helgene så godt som mulig.

Fredag 15. mai startet dagen hjemme i Oslo med en solid frokost før jeg og min spreke mann, Even, satte oss på syklene med retning Nordseter/Sjusjøen. Der har vi vår fjellhytte. Distansen fra dør til dør er nøyaktig 205 km, og jeg bare digger å sykle den strekningen tur-retur i løpet av en helg, helst etterfulgt av en liten løpetur. Det er faktisk min favoritt økt!

LineTrappa2

Været var upåklagelig, og vi hadde sol stort sett hele veien. Så da var det bare å nyte turen!

I tillegg til energibarer og gels fra Sponser, ble det to kaffe- og bollestopp underveis. De siste 15 km består av bare bakker. På hytta har vi det vi trenger både av klær og mat, så det eneste vi behøver er å handle melk og frukt. Siste matbutikk før Nordseter er Kiwi på Stampesletta, altså 14 km fra målet! Med litt ekstra vekt på ryggen går det selvsagt noe tyngre oppover, men jeg tenker at det gjør meg bare sterkere!

Vel fremme ved hytta, skinner solen fortsatt, og vi kan endelig trekke inn frisk fjelluft! Fryseren er full av mat! Denne kvelden tok vi opp hjemmelaget pizza!

Så er det bare å forberede seg på morgendagens tur. Yr.no meldte regn fra kl.15, så planen var å starte returen kl. 08. En halvtime etter skjemaet tok vi fatt på turen! Da var det ca. 0 grader ute, så ikke spesielt varmt. Det regnet i alle fall ikke! Ved Biri oppdaget Even at han hadde lagt igjen klokken idet han hadde tatt av seg en vindjakke. Så da måtte vi sykle et stykke tilbake. Det ble 15 km ekstra!

Ved Feiring kom det første regnskuret, og det var på et mye tidligere tidspunkt enn det som var spådd! Heldigvis varte det ikke lenge!

Men, så ved Eidsvoll begynte regnet for alvor! Selvsagt foretrekker jeg sol og fint vær! I Norseman Extreme Triathlon er det imidlertid ikke bestandig slik og derfor er det bra å kunne trene under litt gufne forhold også! Da blir man mentalt bedre forberedt!

Med fullt pågangsmot syklet vi de siste 70 kilometerne i regnvær og temperaturen ble målt til 3 grader på min Garmin sykkelcomputer! Men, det gikk fint og vi kom helt frem til døren hjemme! Ganske så nedkjølte gjaldt det å få av seg alle de våte klærne og hoppe i dusjen med en gang! Etterpå ble det badstue og boblebad på Røa badeland! En perfekt avslutning på treningsøkten!

17. mai tok jeg for anledningen på meg nasjonaldrakten (ref bildet over) og syklet en lett og rolig tur i marka før bunaden kom på.

Jeg sier som Benjamin Franklin: «Energi og utholdenhet overvinner alt»!

Hilsen Line

Teamsamling på Røa Badeland

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Søndag morgen kl08:30 ble dørene i det eksklusive svømmesenteret Røa Badeland åpnet kun for Team Merida Tri ambassadører. Tidligere Norsemanvinner Øyvind Telle Johannesen og svømmecoach er leder for badeanlegget og ledet aktivitetene for våre deltakere.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Foruten et standard 25m svømmebasseng, består anlegget av varmebasseng, virvelbasseng, barnebasseng og boblebad. Der finnes også sauna, IR-badstue, dampbad og selvsagt en vannsklie for voksne barn.

Det ble drills, svømmeveiledning, videofilming og god stemning i boblebadet etterpå.
Merida skal inngå en utvidet avtale med Badelandet.
Vi takker Øyvind Telle for innsatsen, og vi ses snart igjen.